Kirkelig klovn

Odd Børretzen har ertet på seg flere i det norske presteskapet etter at han har tillatt seg å omskrive et vers av Deilig er Jorden og satt det inn i et miljøperspektiv. En genial tekst som har fått deler av det norske presteskapet til å gå av hengslene. Å tukle med tekster kirkens visemenn mener er deres til odel og eie, ser man nærmest på som en større dødsynd enn den tukling flere andre med religiøs bakgrunn har bedrevet mot uskyldige og forsvarsløse barn og unge. Vi hadde i grunnen ikke ventet mye mer fra landets kristenmiljø.
Men direkte patetisk blir det når sognepresten i Vålerenga Kirke, Einar Gelius banner seg vei fram til mikrofonene med sin fordømmelse av den samme tekst og omskriver. Gelius lar aldri en sjanse går fra seg til å komme i rampelyset, men vi får ta bibelens ord om tilgivelse til etterretning fordi mannen tydeligvis ikke vet hva han gjør eller lider av en slags trang til å være i offentlighetens sentrum.
Gelius har selv invitert den ene avgudsdyrker etter den andre til å entre talerstolen, og har blitt kritisert for det av sine kolleger, en kritikk han har fnyst av fordi det skal være så stor takhøyde i den norske kirke, ifølge ham selv. Men den samme takhøyde unner han ikke andre kirker når Børretzen skal framføre sin nye tekst. Børretzen er må vite medlem av Humanetisk Forbund og således en fremmedfugl i et kristelig arrangement. Og medlemskap i dette forbundet er ifølge Gelius langt verre enn å dyrke mammon eller andre avguder. Med en slik moralsk fordømmelse som Gelius nå står for, går han glimrende inn i rekken med de mørkemenn han selv har forsøkt å bekjempe. men det er kanskje ikke Gelius' mening at hans raseri mot Børretzen tekst skulle framstå så klovnaktig som det gjør. Vi kjenner mange som i sin søken etter å komme i rampelyset har gjort det meste for å skinne, og i den rekken passer Gelius alldeles utmerket.