Den selvvalgte avisdøden

Avisene har vært studert opp og ned i løpet av denne jule og nyttårshelga. Dessverre framstår de stadig mer som mer egnet for innpakning av fisk enn som nyhets-, informasjon- og kunnskapsformidlere. Avisene er med få unntak ikke lenger annet enn meningsløse og fordummende. Dessverre er dette en utvikling som ikke kun skjer i de nasjonale tabloidene. Selv regionaviser som tidligere hadde som tidligere anså sin primære oppgave å formidle stemninger og utviklinger i sine nærområder, framstår som intetsigende pjattorgan.
Mange aviser kjemper nå med ryggen mot veggen i kampen for å overleve. For flere framstår avisdøden nærmere enn de selv ønsker å tenke på. I den desperate kampen de fører for å overleve, har de ikke skjønt at den eneste livreddende operasjonen som er brukbar, er å lage et medium som gir leserne mer enn ren underholdning og tøv.
For oss som har lest aviser i noen år, er mangelen på journalister som har en minneverdig penn, skrikende. Det skyldes ikke alene at stadig færre mangler evnen til å bruke språket på en måte som gjør dem lesverdig, men fordi journalistene ikke lenger har noe å formidle. Mangel på intellektuell ballast er skremmende. Det meste som presenteres er såkalt infotainment, underholdningsjournalistikk hvor det å formidle kjendisers julegaveønsker, favorittjulemat og drømmer er selve drivkraften og det eneste målet for journalistikken. Sjeldnere og sjeldnere finnes det artikler som gir tankene et løft og inspirerer til meningsdannelse og nytenkning.
Den avisen som står ytterst på gravens rand er Dagbladet, en avis som ikke var landets største, men kanskje av de viktigste nettopp fordi den hadde en journalistisk substans. Idag er det kun navnet igjen fra den storhetstida. Mens avisa tidligere var befolket med penner som inspirerte og satte igang debatter, er det knapt en håndfull som har noe annet å formidle enn plattheter. Før var avisen en nødvendighet. Det er den ikke lenger. Når folk flest idag kjøper Dagbladet på grunn av en kryssordforfatter som hver onsdag og lørdag gir litt hjernetrim, sier det antakelig det det meste om den tragedien avisen har utviklet seg mot.
Fortsatt finnes det aviser som gjør ærlige forsøk på å være nettopp aviser. Dagens Næringsliv burde hatt langt flere lesere enn den har, men taper antakelig fordi altfor mange tror at avisa er svært sekterisk. Det er den ikke. Aftenposten og Dagsavisen er andre organ som fortsatt forstår verdien av å være tro mot sine oppgaver.
2010 kan bli et skjebneår for svært mange aviser, enten de er riksaviser region- eller lokalaviser. For flere av dem er døden selvvalgt selvom de trolig vil produsere tusenvis av andre unnskyldninger for å forklare at de ikke var liv laga. Men leserne trenger aviser til annet enn å pakke inn dagens søppel.