Tilbake i livet

For vel fire år siden år siden valgte jeg å hoppe av som sjefsredaktør i Hamar Arbeiderblad. Jeg var utbrent og sliten etter å ha stått på i flere år. Jeg skal heller ikke lengere underslå at jeg slet med en direktør som elsket rollen som SJEF, og manglet evne til å lytte og samarbeide. Det var nok den viktigste årsaken til at jeg valgte å bryte opp.

Tida etter at jeg gikk av, ble tung; svært tung. Jeg slet med troen på at jeg var istand til å yte noe som helst, og isolerte meg. jeg følte at livet mitt på mange måter var rasert. Men når det var som svartest fikk jeg en utfordring; en god venn av meg hentet med til en barneverninstitusjon han ledet. I dag kan jeg si at det er det smarteste valget jeg har gjort, og jeg er min gode venn og sjef Erling Segelstad evig takknemlig for at han kunne bruke meg.

Min lønn er mer enn halvert, men jeg har fått oppleve så mye positivt: Jeg har fått nye utfordringer og blitt utfordret på holdninger og handlinger. Jeg har fått tilbake evnen til å være menneske. Som mediemann gjennom nesten 30 år hadde jeg skapt meg en distanse til følelseslivet og evne til emosjonell tenkning jeg først nå vet at jeg savnet. På Fagertun Hybelhus har jeg funnet verdier og mennesker som hver dag beriker mitt liv. Jeg har ikke minst fått møte ungdom som ikke har fått utdelt toppkortene i livsspillet, men som hver dag har vist meg, og viser meg, hvilke utrolig flotte mennesker de er, og hvilke ressurs de er. Ungdommene har gitt meg troen på og nødvendigheten av å gå i seg sjøl og utfordre egne holdninger. Det har vært en lærerik prosess. Dessverre forbindes fortsatt barn som får omsorg av barnevernet, med begrepet problembarn. Det er de definitivt ikke. Det er flotte ungdommer, og de er som all annen ungdom. De har de samme behov, de samme ønsker og drømmer. "Mine ungdommer" har bare ikke fått de muligheter de fleste andre får. Jeg er stolt å få lov til å være sammen med dem.

Som mediemenneske og ikke minst som redaktør hadde jeg muligheten til å mene noe hver eneste dag. Jeg kunne kommentere og utfordre. Det har jeg savnet, og denne bloggen er en fin sjanse til igjen å få bidra i debatten. Jeg er glad for alle innspill jeg får, og håper at noe av det jeg skriver, kan ha interesse for leserne.