Lusete laks i regjering

Min gamle bestefar som opplevde at tyskerne svidde av hus og heim, slaktet buskapen og tvangsflyttet hele familien, sa en gang spøkefullt til meg at det var en ting som tyskernes fyrstikker hadde vært godt for; Finnmark var kvitt lusa. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg Hansen trenger mer enn tyske fyrstikker for å få fjernet de ekle kryp som ikke bare plager laksene i mærene hennes, men som i stor grad må bite både i hennes sjel og samvittighet, om hun har noen slik da.
Allerede før hun ble utnevnt til minister av Stoltenberg som stadig viser dårlig dømmekraft,både politisk og hva personer angår, ringte varselklokkene. Men ettersom Stoltenberg tydeligvis både er døv og blind når han møter motbør, var det nettopp Berg-Hansen som var den gladeste laksen den dagen regjeringen fikk møte kongen for første gang. At hun tilhører oppdrettsadelen i Norge spilte tydeligvis ingen rolle for en statsminister som jo omgir seg med småadelen på Oslo Vest med eller uten partibok i springbrettpartiet. Det var tydelig at Berg Hansens solide eierinteresser i den norske oppdrettsnæringa ikke var noen problem for verken henne eller statsministeren.
Og bare få uker etter at hun vaket i den politiske laksedammen, er "dobbeltrolleleken" i gang. Det har vært et temmelig pinlig skue hvordan hun nå gang på gang har forsøkt å fraskrive seg sine habilitetsutfordringer og problemer etterhvert som media konfronterer henne. Etter at lakselusa også vandret inn gangen til fiskeriministeren og gjorde mærene hennes til noen av de luserikeste, har hun ikke bare klødd seg i hodebunnen, men opptrådt med så liten troverdighet at det er tydelig for alle at hun fossror i et farvann som er svært så ureint. Torsdag endte møtet hun hadde sammenkalt til for å ta opp kampen mot lusa som er iferd med å knekke vill-laksestammen, uten resultat. Dette tiltross for at forskerne ber om handling. At lakseoppdretterne kvier seg for nedslakting er greit nok, men at ikke fiskeriministeren ser at hun har et ansvar langt utover egen pung og tarv som oppdrettseier, er bekymringsfullt og viser nok en gang Stoltenbergs manglende evne til å styre sitt mannskap. Og ettersom mannen jo har problem med å snakke med sine medarbeidere om ting som er vanskelige, slik de som kjenner han har beskrevet i bok etter bok, er han nok sjeleglad for å ha dieselavgiften som en liten lynavleder når laksen smittes i mærene, og oppdretterne behersker fiskeridepartementet. Joda, vi kjenner lusa på gangen!