Tilbake for å bli

Jeg har vært nødt til å ta en pause noen måneder, men nå er jeg tilbake igjen og skal forsøke å være aktiv. Min samfunnsinteresse og skrivelyst er fortsatt like intens! Mitt engasjement kan være sterkt det også.
Den tida som har gått siden jeg sist var aktiv på bloggen, har på alle måter bekreftet mine meninger om et samfunn så flatt og frustrende at det kanskje hadde vært best å grave seg ned; ikke å engasjere seg. Hver dag får engasjerte mennesker som kjemper for solidaritet og likeverd, stadige nye ballespark fra et samfunn så fylt av egoisme, overfladiskhet og sjølgodhet at det skal både mot og ryggrad til for å ta til motmæle. At vi itillegg hver eneste dag dopes ned av medier som er gjennomsyret av kommersiell nonsens og kjendistøv, gjør ikke vårt samfunn bedre. Tvertom. Vi har antakelig antakelig aldri tidligere konsumert flere medieprodukter enn idag, og vi har aldri tidligere vært så lite engasjert i vår samfunnsutvikling.
Å lese aviser er for tiden nærmest en lidelse om du søker kunnskap om annet dansen rundt kjendiser, Ari Behns behov for offentlig onani og hans kones himmelflygende venner.
Vi fores hver dag og flere ganger om dagen med nytt fra en rettsal i Kongo, men fortsatt er det ingen som finner det verdt å fortelle oss mer om dette landet som fikk besøk av to norske gutter som har forlest seg på dårlige agenttegneserier, og trodde de kunne herje rundt på dette kontinentet etter eget forgodtbefinnende. Kongosaken har da også til fulle demonstrert medias manglende moral og kunnskap. Når Dagbladet bryter de mest elemntære etiske regler med sin førsteside "Se hvor syk han er", har avisen nådd enda lavere enn det vi trodde var mulig å komme. I et par uker kunne VG sole seg i konkurrentens skinnende fadese før de sjøl serverte en førsteside så platt at den topper "hvor dum kan man bli" - pallen. Speidergutten fra Sørlandet får besøk av sin mor på cella, og dagen etter kunne Norges største avis fortelle " Gråt sammen på cella". Nyhet? Neida, rent tøv. At en mor som møter sin sønn, gråter er da ingen nyhet. Det hadde vært det om de ikke hadde grått sammen.
Slik kunne vi fortsatt og servert kommentarer til utviklingen. Vi lar det være så langt.