NAV - konsulentenes Soria Moria

Jeg har bare ventet på den; dagen da offentligheten skulle bli kjent med at nok en stor norsk reform var iferd med å bli kjørt i grøfta. NAV-reformen som skulle lyse som et fyrtårn i den norske velferdsstaten, har blitt påført en blåveis av sjelden godt merke og ligger nede for telling. Folk sitter i uker og måneder og venter på ytelser som ikke kommer fordi NAV ikke har kapasitet til å gjøre den jobben politikerne drømte at de skulle gjøre. Og det er ikke NAV-ansattes feil. De aller fleste av dem gjør en solid jobb, men som Per Borthen så treffende sa om å bære staur; det er ikke lett. Det skal mer enn en snåsamann til for å helbrede de skavanker som NAV idag tar seg fram med. Det skal et mirakel til om reformen skal berges, og mirakler skjer kun i fotball med professor Olsen som healer.
Det som er overraskende i denne saken, er ikke at NAV har kræsjet, men at politikerne ikke har skjønt det. Da reformen ble lansert var det ikke måte på hvor genial og skinnende det hele framsto. Men jeg har forlengst formulert min egen lov om norsk reformer; de begrunnes med at ønsket om å skape bedre tjenenester for folk, mens målet er å spare penger. Det er kun politikerne som vet at det går ikke an å drømme om å kjøpe seg en Porsche når lommebok knapt holder til en SAAB 1996 modell. Skjønt penger har regjeringen brukt på reformen, men ikke til å gi publikum et bedre tilbud, men til å betale konsulentregninger. 100-vis av millioner har gått til å betale for intetsigende plansjer, powerpoint-presentasjoner og vyer så totalt meningsløse at de kun kan være skapt av folk som holder til i eventyrslottet. Ønsker du deg ei helg med hoderisting og magesår, gå inn og studer organisasjonsmodellen som disse plansjedyrkerne har fått gjennomslag for. Før kunne du gå på trygdekontoret å få hjelp, idag finner du ikke vedkommende som er saksbehandleren din på annet enn et organsisasjonsskart. Du trenger muligens også et norgeskart!For har du krav på uførepensjon etter å ha slitt ut ryggen din med tunge løft i Hammerfest, kan du muligens finne saken din i Harstad om du er heldig. Men ikke flytt dit! Saken er trolig i Vadsø lenge før flyttebilen din er i Harstad. Man må være konsulent i millionklassen for å skape det organisatoriske makkverket NAV har blitt. Så derfor er min oppfordring; ikke skyt saksbehandleren i Hammerfest, sikt deg inn på ministeren. Og han har nok allerede skjønt at det er skuddpremie på ham. Som alle elger gjør før jakta starter, de forsvinner til skogs. I flere dager har Dag Terje Andersen gjort som gutta, forsvunnet på skauen. Da han fredag masjerte inn i offentligheten igjen var det ikke i en seiersmarsj opp Karl Johan, men rett i studio til en Steinfeld i Dagsnytt 18 som ikke trengte mange sekundene før ministeren fikk en sekser i stamming og bortforklaringer. Kanskje burde ministeren lagt veien fra radiostudioet til fjernsynsarkivet og bedt om kassetten med Wesensteen og Supperådet. Over 30 år etter at sketsjen ble laget, utspiller parallellen seg i Andersens direktorat. Jeg oppfordrer ham spesielt til å studere den utmerkede Heide-Steens innrømmelse om at Supperådet bare er noe tull og tøv. Og Wesensteen hadde ikke engang brukt millioner på konsulenter fra Soria Moria slott.