Politisk humor

Radioprogrammet som i årevis har levert norges beste politiske humor "Hallo i Uken", går snart over i historien. Det kommer til å bli sterkt savnet for sin evne til å ta poengene. Men som alltid; virkeligheten kan av og til overgå fantasien. Bidraget fra regjeringen denne uken kunne neppe blitt kopiert av kreative sketsjskribenter. Hele uka har Stoltenberg & CO virkelig levert komikk av stor nasjonal klasse. I beste samarbeidsånd har de tre samarbeidende partier også delt på ansvar for servering av latterbombene. Det triste er at det er landets fremste politiske lederskap som har stått for komikken og bidratt til nasjonal hoderysting..
Uka var knapt startet da SV kjempet seg fram med sketsjen om skolemat. Mens partiet i siste valgkamp sprang rundt med menyer bestående av fisk og fugl, og solgte harskt flesk, har realiteten etterhvert innhentet lommeboka. Det er ikke bare å spise på Bagatell når budsjettet bare dekker en kebab på kiosken. Det kan fort ende i oppvasken, og det er vel der SV burde befunnet seg. Men mat "skar'em" ha i SV. Nå satses det på brød. Etter det jeg vet har Rema en kneip til 5 kroner, og sender de rektorene rundt på tilbud i butikkene kan dette fort ende med et skolemåltid på sparebluss. Om da ikke partiet har en jesus i sin midte som kan mette hele skolen med litt fisk og brød. Men mot har de virkelig i Kristins parti; det er få andre partier som hadde tørt å snakke om skolemat etter å ha fått svidd grytene så til de grader som SV fikk sist de beveget seg inn på skolekjøkkenet. Joda, jeg vet det; det er forskjell på mot og dumdristighet. Det er nok til liten trøst for SV at forslaget om skolematen faktisk er et glimrende, men det bør bare ikke fremmes av dem! Da blir det bare komisk.
Komisk har det også vært å se hvordan Senterpartiet har levert bidrag til Ukas Hallo i Uken. Det endte med magaplask da partileder Navarsete satt seg på sine regjeringskolleger for å forsvare det ultrareaksjonære kristen-Norge og kjempet fram en lov som tok kvelertak på ytringsfriheten og som ville fått Burmas ledere til å framstå som norgesvenner om det hadde blitt vedtatt. Vi skal aldri glemme fryden som lyste ut av SP-lederens øyne da hun stolt fortalte det norske folk i samtlige TV-kanaler hvordan hun hadde presset sine regjeringskolleger fra AP og SV til å godta partiets holdning til innskrenkning i ytringsfriheten. For Navarsetes del var det nok godt at det ikke var noen kameraer tilstede da hun på radio fortalte om at både hun og partiet hadde skjemt seg bort, og beklaget at hun hadde kjempet for ideer få andre land i verden ville finne på å drøfte seriøst. Dumt at hun ikke hadde det skjønt det tidligere for da kunne hun unngått å la statsministeren framstå som Komiske Ali da han innkalte til pressekonferanse for å glede seg sammen med Senterpartiet over deres vilje til å knuse ytringsfriheten. Den mannen må snart få seg bedre rådgivere! Han klarte det kunststykke å forsvare lovutkastet!!! Da hadde landets redaktører, samtlige aviser, partifolk i alle leirer og selv enkelte kristenfundamentalister i mange dager sagt at SP truet ytringsfriheten med sitt hardkjør. Å se statsministeren var som å se kamerat Ali benekte at amerikanske styrker var i nærheten av Bagdad samtidig som rakettene og bombene lyste om himmelen bak ham.
Lykken for den rødgrønne alliansen er at den har en opposisjon som i lange perioder er like komisk i sin jakt på viltet fra Soria Moria. Anført av en Jensen som må være norges mest lettskremte og rystes og sjokkeres fem seks ganger hver eneste dag, en Solberg som har fått hakk i skatteplata, en Sponheim som finner det meste underlig og en Høybråten som trenger hjelp fra høyere makter for å ha et budskap, har selv en regjering som kunne fått komikerprisen, ingen politisk konkurranse. Men komikken må de jobbe hardt med; det står fire i kø for å overta tronen.