Politiet satt i vanry

Da sogningen Arne Johannessen ble valgt til leder av politiforbundet var jeg en av svært mange som så for seg en fagforeningsleder som ville øke politiets aktelse, lønn og verdighet. Gjennom media hadde han framstått som avbalansert og klok. Han taklet på en utmerket måte de skrevne og uskrevne regler for medieopptreden. Men mannen har til fulle vist oss at uttrykket " skinnet kan bedra" har stor gyldighet.
I dag er nemlig det meste snudd fullstendig på hodet. Politiet ligger nede for telling. Hadde Arne Johannessen vært fotballspiller ville han forlengst ha blitt forvist til tribunen anklaget og dømt, ikke bare for grisete spill, kjeftbruk på dommeren og håning av publikum, men for å ha satt hele fotballen i vanry. Det er nemlig det han har klart iløpet av sin tid som leder for landets politifolk; å sende respekten og troverdigheten til politiet langt under støvlene. Det er selvfølgelig alvorlig for en etat som lever nettopp av sin respekt og troverdighet.
Det er på mange måter ufattelig at mannen har fått lov av sine medlemmer til å bedrive fagforeningskamp etter løsgjengerloven. Kunne ikke noen ha hvisket mannen noen gode råd i øret; ikke minst bedt ham se på den lønnskampen som flygelederne for få år siden bedrev, og som gjorde yrkesgruppa til landets mest upopulære. Hadde han stått i ei kø på Gardermoen da sykmeldingene lå som ei tåke over flyplassen, hadde han neppe valgt å bruke akkurat samme taktikk, om han da har evnen til å være litt sjølkritisk. Det er vi ikke lenger sikker på at han har.
Vi kjenner mange flotte politifolk som hver dag gjør en glimrende jobb og løser svært mange ulike og vanskelige oppgaver. Det er trist at det er dem og publikum som blir taperne i en kamp det er svært vanskelige å se helt motivet for hos politilederen. Han slår alle veier, også internt. Hvem som rammes av slagene hans, varierer fra dag til dag. Er det ikke justisministeren så er det politidirektøren, politikerne eller kolleger. Det eneste han har oppnådd er å få publikum til å riste på hodet, og det skyldes ikke hans slag, men hans manglende evne til å forstå hvor galt dette nå har gått for den standen han skulle lede til gull og grønne skoger, men som nå står i skammekroken. Kankje burde han oppsøke flygelederne, ikke for å lære, men for å spørre om flyværet hjem til Sogndal. Akkurat nå er det nok bedre for ham å fange skurker som lensmann i hjemkommunen enn å forbli fagforeningsskurk i Oslo.